7. november 2012

Jeg kjører 20-bussen til bane nummer 6 som tar meg til buss nummer 143 som frakter meg til buss nummer 753.


Det er den dagen jeg får vite at Odd Børretzen er død.
Jeg kjører 20-bussen til bane nummer 6 som tar meg til buss nummer 143 som frakter meg til buss nummer 753. Når den ikke går lenger tar jeg i bruk beina og sikter mot Presthytta, Krokskogen.

Jeg hører på Børretzens mest allrighte mens jeg går. En verdig markering.

Jeg låser meg inn i DNT-hytta, og det føles litt feil uten at Håkon er med - vi besøkte over 30 turishytter i vinter. Det er som å spise på den restauranten du og kjæresten liker best, uten at hun er med.

Det er likevel godt å gjøre ting i sitt eget tempo, selv om arbeidsoppgavene ikke kan deles på to.
Da jeg får fyr i ovnen og temperaturen i stua stiger er det akkurat som om jeg hører han:
- Byne å bli levele inne her læll nå.

Mobilen min lener seg mot småruta glas. Én strek er akkurat nok til å motta meldinger på nynorsk fra hun jeg ønsker skal sende meg meldinger.

Mine eneste mål for turen var å få være alene, få fyr i ovnen og lese noen bøker. Det ble to fine leseropplevelser: Levi Henriksens De siste meterne hjem : 31 fortellinger om å være far og debutant Ida Løkås Det fine som flyter forbi.

Da jeg kom til siste sida i Det fine som flyter forbi brente talglyset ut, som om det var ei scene fra en film.

Eller kanskje det var Odd Børretzen som blunka til meg fra den andre sida.



M77

Krokskogen
Presthytta




Innevær og alenetid

Presthytta II






Anbefales!