8. august 2012

Lågmælte visu fra Heidersmannen


 Jeg rekker konserten med ti minutters margin. Får plass rett under de solide takbjelkene på Rudi gard. Til venstre for meg sitter det gode kompiser, og vi skåler forsiktig med plastbegerne våre. Til høyre for meg sitter det et kjærestepar, og når Bjellaen synger "på veg te deg, søte pus", ser jeg at de fomler med hendene og holder hverandre ekstra hardt...

Lågmælte visu fra Heidersmannen
(Skrevet for Lokalavisa Dølen 02.08.2012)

Spelemannsvinneren Stein Torleif Bjella besøkte Rudi gard sist torsdag – og serverte lågmælte låter til et lydhørt publikum.

Visesangeren med det lite glamorøse navnet Stein Torleif Bjella slår an tonen i første låt med melankolske Tri viku. Fra første låt sitter de frammøtte ytterst på stolen for å få med seg de glitrende tekstene til låtskriveren fra Øvre-Ål i Hallingdal. Bjella, med sitt solide band i ryggen, spiller godbiter fra sine to soloalbum, Heidersmenn (2009) og Vonde visu (2011). Mellom låtene presenterer den grovbygde Heidersmannen låtene sine og virker svært komfortabel på å utlevere seg til de 150 betalende tilhørerne.
Låtene til hallingdølen spenner seg fra krafsing i gamle skrubbsår, innegubber, trekantdrama, bygdeliv, dameproblem og ulovlig vedhogst – servert med mollakkorder fra en mann med ”tapserfaring”, som han sjøl uttrykker det i en av låtene.


Psykisk
Enkelte av tekstene er like dystre som Tor Jonssons dikt, men det er aldri langt til det komiske i Bjellas tekstunivers. Tekstene er fulle av elegante linjer som ”Kan eg få vegrett heim te deg, du skal få bruksrett på heile meg” eller mer tragikomiske ” Klukka tolv kom eksen min. Ho plaga uss med psyken sin. Ho va sur og sa det va over no. Det har vore slutt sea ’92”
Tekstene er et resultat av Bjellas gode observasjonsevne og når han i tillegg er velsigna med ei nydelig hallingdøldialekt får vi oppleve rim og språklige krumspring som burde vært pensum i norskfaget.
Låta Psykisk kan du væra sjøl presenterer han lett ironisk som ”skreddersydd til enhver anledning”. Dressbuksa til den ujålete hallingdølen derimot er kjøpt på en bruktbutikk i Storgata i Oslo. -Dressene på mer ekslusive butikker er for smale over skuldrene og buksene for små, som han uttrykte seg til Dagbladet i 2011 når en ny arbeidsdress skulle kjøpes inn.
Bendit sponser herrelandslanget og Tvangsgutan kompani


Kledelig beskjeden
Bjella unnskylder stemminga av gitaren med at ingen har gått på McCartney-skolen, og at det ikke hjelper særlig med at han sjøl har gått på Landbrukshøgskolen. Men sjøl i fraværet av Kjartan Kristiansen på gitar er både gitarspillet til Bjella sjøl og kompet hans solid og svinger godt når de drar på med låter med høyere tempo. Ståbassen gjør at vi ikke savner slagverk, og Bjellas faste multiinstrumentalist, Marita Igelkjøn, trakterer både tangenter, trekkspill og sag(!). HP Gundersen og Rolf Yngve Uggen sitter og krydrer lydbildet med sine strenger, men lar hele tida Bjella spille hovedrollen.

Bjella har blitt kalla den ”tause manns talsmann” med sine utleverende tekster og lågmælte stil. Musikkvideoene er blitt spilt inn ved kjøkkenbordet, og ryktet om den gode låtskriveren fra Ål har spredt seg via musikkolleger og publikum, ikke gjennom tung profilering fra plateselskapet eller at låtene har hatt høy rotasjon på kommersielle radiokanaler.

I et intervju i Dagens næringsliv forrige helg fortalte han at et møte på Vinstra var et vendepunkt i livet hans. Som handelsreisende dørselger (av nettopp dører), stoppa han opp utenfor Bygg og bo på Vinstra og bestemte seg for å finne på noe annet med livet sitt. Vi er glade han  ”satsa på kunstfeltet” som han sjøl synger i en av låtene sine.

Konserten avrundes med det som har blitt Bjellas signatur – utlodding av fruktkorg. Som mora hans har sagt bør det alltid loddes ut ei fruktkorg der det samles folk. Det var bare en som hadde vinnerloddet av fruktkorga, men alle i salen fikk noe de likte denne torsdagen på Rudi.

(Skrevet for Lokalavisa Dølen 02.08.2012)

1 kommentar:

Legg igjen en kommentar!