17. september 2011

T

Jeg sitter alene i ei hytte med 16 ledige senger. Rødmalte T'er viser veien hit. Tåka står som en vegg utenfor. Jeg kunne skjært den opp i skiver med kniven min. Kniven jeg fikk av bestefar den dagen han døde. Han hadde sørget for å gravere inn navnet mitt i knivslira. Det tok noen år før det føltes riktig å ta den i bruk. P2 er stilt inn fra en gammel Grundig, den smaleste kanalen har den breieste dekningen.

Hvite First price-lys brenner ned i et tempo som krever at jeg må løpe mellom lysestakene å bytte de ut så fort jeg har satt punktum i setningene mine. De nye lysene glir mjukt ned i den varme talgen, og noe renner over, og snart står det like stødig som det forrige.

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke klarer å ta med meg vanene fra fjellet tilbake til hverdagen. Hvorfor lar jeg ikke P2 stå på? Hvorfor leser jeg ikke ei bok om dagen? Jeg vil skrive som Per Petterson. Jeg vil ta bilder som Marius Nergård Pettersen.

Jeg leser Bukowski og Knausgård. Oppskriften for å skrive som de ser ut til å være en trøblete barndom og en jævel av en far - noe jeg mangler.
"Liten ball" handler ikke om meg, sjøl om den treffer meg. Jeg ble en gang kretsmester i liten ball. "Eg er han du alder spelte ballen til" synger Bjella. Sannheten ligger nærmere det Ståle Solbakken ubeskjedent forteller: "det var meg de spilte til om de ville at noe skulle skje".
Andre tekster av Bjella kjenner jeg meg igjen i. Som "Tri viku". Det er så presist at sjøl en nostalgiker som meg må skifte låt. Det er ikke før de siste ukene at jeg har valgt å høre på hele låta.

Sist jeg var her dro jeg ut madrassen og la meg til ved ovnen med ei Tommy og tigern-bok. Det var den siste dagen i 2010.

"2010 tegna til å bli et riktig elendig år for meg. Den ene trøkken avløste den andre, og hodet mitt, som aldri hadde vært særlig sterkt, hverken på den ene eller den andre måten begynte å ta skade av å bli brukt som punchball for alle sinnsvake inntrykk" (Fritt etter Ambjørnsen - jeg har tatt meg friheten i bytte ut 1983 med 2010)
På årets siste dag fikk jeg yatzy med enere da jeg skulle ha sjanse. Tvungen. Det oppsummerer året.

I kveld er det siste kveld i sommerferien og jeg drar madrassen på gulvet. Kaster på et par kubber så glørne spruter. Hver gang jeg leser stripene i Tommy og tigern identifiserer jeg meg mer og mer med faren til Tommy - det betyr vel at jeg er i ferd med å bli voksen.

...og neste dag går jeg mot Nybua. Steker egg og bacon og er alene i dalen. Føles som jeg er det første mennesket på jorda. Jeg tar en kilosaure. Knekker nakken. Den er sterk. Det er som å knekke en finger. Ser det vinrøde blodet renne sakte over hånda mi - og sola går ned. I slike øyeblikk klarer jeg ikke helt bestemme meg for hva som er det beste i livet. Å ligge med nesen begravd i blondt jentehår. Å spise sterk, varm indisk mat, og skylle det ned med kaldt øl, eller dra inn en kilosaure?

Man glømmer att man trivs med livet ibland.

 

11. april 2011

A bit cold and pointless, isn't it, my lovely?

du satt i passasjersete
med beina i snøen
som var blanda ut med
salt og grus

du slafsa i deg en is
a bit cold and pointless, isn't it my lovely?
som alex sier i a clockwork orange

jeg så deg aldri da melissa horn spilte
men før jeg dro hørte jeg henne synge
du om nån borde förstå att man inte gör såhär mot mig













8. mars 2011

Vasaloppet 2011 - I fäders spår för framtids segrar


Vasaloppet er eldst, lengst, størst og gjevest. Jeg var med som drikkelanger til Tommy Åsen i eliteklassen. Det ble rallykjøring langs svenske veier og intervaller ut til drikkestasjonene.

Vasaloppet er ikke som i VM der det går sport i å ydmyke konkurrentene. I Vasaloppet stiller det opp menn som ferdes i fäders spår för framtids segrar. Favorittene omtaler hverandre med respekt. De norske kanonene er sympatiske og høflige i intervjuene. Aukland-brødrene, Alsgaard og Åsen. Slik ser jeg for meg skirenn i gamledager. Det rører ved en nostalgiker. De svenske stjernene har navn som klinger like godt som norske polfarere. Oscar Svärd. Jerry Ahrlin. Daniel Tynell.


Vår mann, Tommy Åsen. Startnummeret tilsvarer plasseringen i fjorårets løp


Undertegnede fjerner gammel moro i festesonen


Kjøreplan og pulver som er dyrere enn kokain



Vasaloppet - 90 kilometer


Skiltene teller ned hver kilometer. Når 62 kilometer gjenstår frister det kanskje med et hotellbesøk

Jeg hadde satset 1000 kroner på Jerry Ahrlin og fulgte han med ekstra spenning. Han ble dessverre fem sekunder etter Jørgen Brink



Knut Einar er forbausa over at Rezac får drikke i en motbakke


Tommy var skuffa etter målgang, men jeg håper han stiller til start med nummer 57 neste år



Yrkesskade



Mora
 I fäders spår för fremtids segrar

8. februar 2011

Glimt fra ei hyttebok - ****dalen sommeren 2010

Eventyret ********** - sommeren 2010

Mål: ta aure over kiloen, lese ut Min kamp bind 5, bestige *******shøe og Besshø.
                                     
26.07-10
Jeg fikk skyss av mutter til *****sflya. Rekordtung sekk. Marsjen tok tre timer denne mandagen. I mitt indre svirret tankene om jeg virkelig ville dette, og at det ikke var for seint å snu, vende tilbake til sofaen og varmekabler i gulvet. Jeg har lest reiseskildringer av Børge Ousland og Rune Gjeldnes og vet at lignende tanker dukker opp hos hardinger som de, så jeg fortsatte. Jeg hørte Lars Monsen (årets Peer Gynt 2011?) hviske meg i øret: "det ække lov å tvile, det er en regel jeg har". Rødvin, niste med kjøttkaker, Manhatten Skydive i høretelefonene (Etterskrift: på dette tidspunkt lykkelige uvitende om at S hadde et forhold til gitaristen i bandet), og den mest velskrevne hytteboka i landet venta meg i **bui.

27.07-10
Audition
Jeg sov til 12. Utenfor var det fullt av kyr. En av de påsto det var audition for omslaget til det nye melkesjokoladepapiret. Jeg har vond rygg etter altfor tung sekk, men jeg klager ikke. De som klagde i militæret fikk følgende beskjed: -SYND, TRIST, LEIT (i en ironisk tone). Jeg har brukt dagen i sola med El Cuero som musikalsk følge, og lest i den glitrende beretningen om Tre i Norge ved to av dem. Har planer om å prøve oteren i kveld, og å dra til *******høe i morgen formiddag. Jeg må minne meg på om hvor bra denne tilværelsen er. "Dagarna som kom och gick, inte visste jag at de var själva livet"...
Fluene stanger konstant mot vinduet. Jeg har på følelsen at det har vært slik i flere generasjoner. Nå må de snart ta lærdom av dette! Begynner å tvile på gode, gamle Darwin.
Klokka 19 gikk jeg mot Ottesenstranda. Med regnbukse vada jeg fra bua og hele veien vestover. Ble selvfølgelig våt som ei kråke. Steinene ved land oppførte seg som sukkerbiter i ei skål og ironisk nok fikk jeg ikke fisk før jeg var framme ved Ottesenstranda. Fikk fem stykk, men de var ikke større enn de som legges ut i fangsrapportene til Oslo fiskeadministrasjon sine nettsider.

28.07-10
Sov lenge i dag, selv om alarmen var på. Slumret i tre timer. Bortimot rekord. Startet turen mot ******shøe (1843 m.o.h.) klokka 1330. Widescreenutsikt på toppen. Bedre enn Oslo Plaza. Ved foten av fjellet så jeg en reinsdyrsflokk på minst 50. Mektig. Flott tur. Var hjemme igjen i bua 1930. Litt kåling med orienteringa. På tur opp tok jeg jeg med ei pakke med Gildes grillpølser. På toppen fant jeg ut at jeg bare hadde glemt gassboksen. Skikkelig Donald. (Nynna på Pølsemaker, pølsemaker hvor har du gjort av deg, fra filmen med Leif Juster resten av dagen. Den har festa seg på hjernen. Håper jeg er bedre i morgen).

Kan lånes på et bibliotek nær deg!
Samme kveld løste jeg fiskekort via sms fra utedoen og prøvde meg med markstang i bekken. Henrik gjør ting han ikke kan. Moro! Fikk fisk i ett sett, selv om det bør nevnes at det var gullfiskstørrelse. Jeg skjønner godt at Klodrik Vassfaret og Raptus Kroken regner dette for å være et mer edelt fiske enn å bruke oter. Da jeg tusla hjem med stanga to meter over meg følte jeg meg som en mann. Avslutta kvelden med å hugge ved til tonene til det beste norske albumet etter min smak, Ricochets' The Ghost of our Love. Småskummelt, man blir aggressiv av musikken. Jeg la meg, sliten og god. God samvittighet for å ha besøk alle de tre VAKRE kommunene Vågå, Nord-Fron og Øystre Slidre i løpet av samme dag. Ble frista til å sitere Tre i Norge ved to av dem:

"(...) og når så dertil kommer at vi har hatt en treg marsj, opparbeider vi til slutt en ganske fortrinlig tretthet. Det er denne som neste dag modner til en behagelig følelse av kombinert velvære og god samvittighet"


29.07-10
Speilegg og pølsebiter til frokost. Akkurat som på hotell. Tok med soveposen ut i graset og plugga The Doors i ørene. Tok en kveldstur med slukstanga, men ingen fisk. Grunt... Kom meg i bua før det ble grisevær. Leste ut Tre i Norge. Morsom lesning. Ingen betenkeligheter med å anbefale den. Burde vært pensum for alle som skal i Jotunheimen. Startet på de første sidene i Gåtefull død (Into the Wild). Livet er i vater.

30.07-10
Rom med sjøutsikt
Fikk besøk av tre hyggelige karer i dag. De første jeg har sett siden mandag. De spanderte en Underberger til frokost. Den satt i hele dagen. Tok med meg teltet og rusla mot Døradalsvatna. Knekte teltstanga i det jeg skulle etablere leir. "Det straffer seg med en gang altså", som Lars Monsen sier. Teltet så ut som et slapt festivaltelt. Fikk tre fisk på sluk ved det nørdste vatnet. Det er bare en ting som er bedre enn å få fisk - få fisk på stang. De tre brødrene som ikke var brødre kom godt med som nattmat og frokost. Gikk litt fort i svingene da jeg bestemte meg for å dra ut med teltet. En turistproviant, fire brødskiver og tre kjeks var nista for helgeutflukten. Med aure i panna er kosten sikra. Sovna seint og våkna tolv timer senere.

31.07-10
Siste dagen i juli. Aure til frokost. Fikk reparert teltstanga. 10 poeng til meg. Leste ut Into the wild, gleder meg vilt til å se filmen igjen. Tok en 400grammer på sluk, sprek fisk. Bra kamp. Regna tungt i teltduken på kvelden. Løste Allers sommerkryssord - burde ordna meg et bokmerke til de sidene hvor fasiten står...

01.08-10
Trondhjems turistproviant og blingser stekt i smør til frokost. Smaskens! Jeg forsto hvorfor smør var så innmari gjevt på den tida hvor Tre i Norge var skrevet. Gikk fra ******* klokka to og var framme i ***bui to og en halv time senere. Heldigvis var det ingen som hadde forsynt seg av seigmennene fra depotet mitt. (...) Å komme tilbake til Nybui var som å komme hjem. Som å være alene hjemme. For et sted. Er takknemmelig for at noen tipsa meg. (Takk O.M.R. og  T.L.) De fleste svinger av til turistmaskinen Besseggen, heldigvis.

02.08-10
Egg og bacon til frokost. Eller...Til dagens første måltid. På slaget klokka 13. Starta brannalarmen for femte gang på like mange frokoster. Godt den ikke er kobla direkte mot brannvesenet i Øystre Slidre. Har brukt dagen til å sløve i sola og lest 200 sider i Min kamp, bind 5. Knausgård kan virkelig skrive. Han når likevel ikke helt opp i poesisjangeren sammenlignet med Ole Magnus Røen (norsk friluftspoet f. 1959- ). Nybua lukter som ei fotballgarderobe etter at sko og sokker har hengt til tørk.(...) Fiska litt i bekken i kveld. Gikk fort tom for mark. Dro tilbake til bua og drakk meg full. På polet forrige uke grep jeg med meg den første rød trelitersdunken til under 300 kroner - den funka. Har tenkt rødvinstanker. Tenkt på Joachim Nielsen og Saint Thomas som ikke fant seg til rette her i livet. Jeg tror vi kunne blitt kompiser rundt det bordet her, alle tre. Vi måtte muligens ha trengt mer enn en kartong med vin.

Jeg er tom for melkesjokolade, mark, strøm på iPoden og snart både rødvin og blyanter. Heldigvis har jeg igjen 400 sider av Min kamp og et helt kartblad innover Jotunheimen er helt ukjent for meg.

03.08-10
Festa teltet på sekken og la i vei mot Ottesenstranda. Fant en fin-fin leirplass. Tok en fin aure. Verdt hele turen alene. 7-800 gram muligens? Den digitale vekta viste alt fra 200 gram til 5,4 kilo, men jeg tror sannheten ligger mellom der et sted. Kvelden ble delt mellom drag med oterfjøla uten navn og bålfyring. Lykkefølelse!

04.08-10
Sol og regn om hverandre i morgentimene. 40 minutters marsj hjem fra leiren og til bua. Skal møte mutter på ****** i morgen. Blir moro å spille yatzy og sjakk med noen. Kanskje blir det noen etterforsyninger fra Freia også? Spent på hvordan det blir å komme tilbake til hverdagen. Har ikke vært ute i felten i over to uker før. Lars Monsen skriver et sted om hvor stor overgangen er - å kunne fylle friskt vann fra en bekk til å måtte stå i kø for å handle Imsdal til 26,- . Det er selvfølgelig mange egenskaper jeg beundrer hos den fyren, men jeg synes han har bemerkelsesverdig gode sosiale ferdigheter sett i forhold til hvor mye han er alene.

Fikk besøk på kvelden. Klappa sammen Knausgård og drakk vin til det ble tomt. Usedvanlig trivelig selskap. Bra folk i fjellheimen.

05.08-10
Møtte mutter på ******** og fant stien tilbake til *****. Godt å være sosial igjen. Deilig med hjemmelagd brød, italiensk salat og ferske aviser. Tok en kveldstur i bekken, men ble 30 mark fattigere.

06.08-10

 Klodrik Vassfaret
Aruf Lausbett
Våkna av at det banka på døra. To tvilsomme skikkelser på besøk: Aruf Lausbett og Klodrik Vassfaret. De hadde med pen fisk fra ****, og det ble frokost med aure og kaffe som hovedingrediensene. Samme dag imponerte Vassfaret med å dra i land en pen kilosaure, mens Lausbett brukte mye av dagen til å finpusse på sin hjemmelagde klepp. Den hvite mann hadde tatt med seg en del alkohol ut i villmarka, og det ble natta og trestemt snorking en time etter midnatt.

07.08-10

Duoen har dratt hjem til sine. Jeg sitter igjen. Det er rart hvordan stemninga i bua endrer seg når man er alene igjen. Dette blir mitt siste besøk denne sommeren. Jeg er glad for å ha en rolig sistedag for meg selv. Har hatt noen ubeskrivelig fine dager, og vil sitte igjen med gode minner fra sommeren i 2010. Jeg vasker og rydder etter meg, og møter Martin Sandbakken i morgen. Vi drar videre inn i Jotunheimen. Planen er ikke spikra enda. Ruta blir til mens du går.

Takk til ****dalen

                     
Jotunheimen og ****vatnet

08.08-10
Familien Madshus Sandbakken stiller opp
Det tok to timer og fem minutter å gå til parkeringa ved Valdresflya. 34 sekunder senere ankom BMWn til Sandbakken. Henrik bestemmer oss for at vi skal sikte oss inn mot ****vatnet (farga av å ha lest Tre i Norge...). Det betyr Gjendesheim og båt til Memurubu. Gufs fra sivilisasjonen. Rosa trillebager på vei inn til turisthyttene. Følte for å si fra. Et sted må gensern gå. Ved Memurubu traff jeg en kar som var konfirmert for en god del år siden. Et arbeidsjern i blå frakk og furer i ansiktet. Kommer i prat med han og ****vatnet er ikke til å unngå. Han spør om vi har planer om å fiske, men vi er litt forsiktige med opplysningene, siden det er privat og greier...Han smiler lurt til meg "e ha vorre dær å åtra om natté au e" - jeg får lyst til å klemme den gode, gamle slitern. Martin og jeg kjemper oss opp stigningene fra Memurubu til ****vatnet, med "åtter" og telt og det hele. Det er vakkert. Annerledes enn ****dalen, som har vært mitt hjem de siste to ukene. En vegg av fjell mot Besshø. Drømmeforhold for oter. Telemarkskongen herjer. Knyter på to ekstra. Er så hyggelig med selskap av Martin. Han drar fram en ølboks og potetgull med dipp i teltet. "E like å ver på tur med de" sier Martin. Jeg svarer ikke, har munnen full av potetflak. Martin grynter og forsøker flere kast med fluestanga.
Den fineste dagen på turen.
Laffen i stabilt sideleie ved ****vatnet

09.08-10
Vi (jeg) tok en beslutning fra soveposen om å ta en hviledag. Hadde egentlig tenkt oss til Besshø, men slapper av med liggeunderlagene ute i sola og dårlige vitser. Fiskesuppe til middag. Vi får mer fisk enn vi klarer å få i oss. Hører på Arild Skar på iPoden, vifter med tærne og koser oss. Snur oss over på magen for å glane på fotturistene som jager forbi.
Nok en fin fangstdag. I morgen blir det Besshø, trur eg...

10.08-10
En tåkete formiddag, men vi sikter oss opp mot Besshø, slik at jeg får krysset av nok et mål for turen. Regn og sur vind på toppen, ikke den helt store utsikten, men vi sitter igjen med en god følelse på kvelden. Feirer med aure til middag og sløving i jordbærteltet til Martin.              

11.08-10
Regn. Regn. Regn. Vi går ned til Memurubu. Stangrørene våre stikker opp av sekken. Samtlige fotturister spør oss hva det er.
-Are you guys scientists?
-No, we are fishermen.

Jeg tar båten over Gjendevatnet mot Gjendesheim. Martin drar mot Gjendebu. Vi skilles som venner.
Hjemme i Hesteskoen dytter jeg innpå med to tacoskjell og føler meg stappmett og høygravid.

Jeg ble forelska i Jotunheimen.