7. september 2009

Look at my life, twenty four, and there’s so much more

Vi skriver fortsatt januar og det må være lov å mimre litt over året som har gått. Jeg gjør meg noen tanker i forbindelse med et nytt år og føler for å oppsummere:

Jeg sitter i Sandakerveien og prøver å drikke kaffe – det minner meg om lukten av mamma om morgenen. Utenfor vinduet kjemper årstidene om å dominere; nå ligner det mest på vinter. Rommet mitt lyses opp av de oransje varsellysene fra en brøytebil. Med fare for å glemme noen fine øyeblikk i året som gikk, prøver jeg likevel å ramse opp noen:

Blodet som pumpet gjennom kroppen min når 2008 bare var fire timer gammelt. Vi skjøt inn det nye året med hagle – slik tradisjonen tilsier.

Den gode følelsen av å få tilbake varmen i beina på tur til Rondvassbu – livet er enkelt. Man kjenner ingen bekymringer i fraværet av smerte.

Knut Einar og jeg rodde Ottsjøen på kryss og tvers på let etter bålved. Sola brant på ryggen gjennom nettingoverdelen fra Forsvaret. Vi dyppet skyggeluene våre jevnlig i vannet for å avkjøle oss. Senere plukket vi opp Monika som ble så full og god av pappvin at hun glemte navnet sitt.

Jeg tok ned ballen, tok en to-fots-dragning slik jeg hadde sett Zinedine gjøre på tv, og Sverre Sørbø Midtun kom ett tidel for seint.

Eirik og jeg hadde smuglet inn noen dåser med øl, og en kartong med 19kroners-vin på den Orange scenen. Jeg er glad jeg fikk oppleve Neil Young mens han ennå turnerer, og det kunne ikke passet bedre enn den ene sommeren da jeg var 24.

Old man, look at my life, twenty four, and there’s so much more
 
Du fikk ta av meg kontaktlinsene, selv om jeg var fnisete og skeptisk. Jeg tok av dine, og jeg fikk ta av deg litt mer. Per Øyvind sang Slave på lavt volum fra stereoen, jeg så deg svakt fra det levende lyset på nattbordet. Du pustet tungt och dina kinder ändrade snabbt färg.
Du smakte som Cola med isbiter.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg igjen en kommentar!