11. september 2009

Fått smaken på gule krokodiller, også

Jeg så Øystein stå på scena i den andre enden av gymsalen. Mellom oss var det tusen skinnjakker. Øl, svette og parfyme i en herlig harmoni.

Du var akkurat stor nok til å se over miksebordet, og akkurat lita nok til å passe inn i armene mine. Jeg drakk noe raskere enn deg, men jeg er fortsatt usikker på hvem som var mest spent før møtet mellom oss. Det var så godt å se at du hadde vært på konsert før, og at ditt halvfulle plastkrus gled rett ned i mitt tomme. Jeg kom borti hånda di, med vilje, og etterhvert fant vi hverandres håndflater. Først litt nølende og diskret, slik at ingen av vennene våre skulle få noen mistanker. Noen låter senere ga vi blaffen i å være særlig hensynsfulle. Du passet så fint inn i armene mine, og jeg snuste i håret ditt, slik man gjerne gjør når man er mer enn bare venner. Jeg ville ikke bytta deg ut med noe som helst, selv ikke Lisa Ekdahl i rød sommerkjole kunne erstatta deg. Du luktet av helg. Av vår, som de første fine dagene i mai.

Jeg turte å se deg i øynene. Slik som mennesker har funnet det fascinerende å stirre inn i bålflammer, eller i vannet som stuper seg nedover elvestryk, slik følte jeg det når jeg så inn i de vakre øynene dine - jeg vet jeg aldri vil gå lei.

2 kommentarer:

  1. "Før hun rekker å blunke, har jeg tenkt at hun elsker meg, har vært hemmelig forelsket i årevis, og at hvis jeg bare spiller kortene mine riktig, vil vi bli kjærester, kline og sannsynligvis pule i løpet av et par dager. Kanskje allerede i storefri".

    SvarSlett
  2. Så fantastisk fint du beskriver dette møtet! Det gir meg litt av troen på dere gutta tilbake, haha.

    SvarSlett

Legg igjen en kommentar!