5. september 2009

Det beste til meg og mine venner

Hva skal man med kompiser som Kai og Lars? Som Goggen og Knugern? Eller Seb, Ola og Gunnar - når man kjenner folk som dere.

Når Ove Stian har fått på seg "fyllegliset". Når snusen hans renner ned fortanna, og han blunker til meg når han har vært morsom.

Når Øyvind møter meg og gir meg en bamseklem. Jeg holder et par sekunder ekstra og står og dunker kameratslig på den breie ryggtavla hans.

Når jeg og Ole Johan er sammen på teater og vi er mer formelle enn vi pleier. De to tjuvene fra barnehagen i Kåja, de som jekka sine først pils sammen - møtes nu for tiden i hovedstadens teaterfoajeer.

Når man forteller en historie til Asbjørn, og de tidels-sekundene før han ler. Skulle ønske jeg kunne gi samme respons og gode betraktninger i samtaler. Og det er søtt at han aldri bruker kraftigere virkemidler enn "fy søren!"

Når Marthe har fått oppheng på " hugse 'u når oss"-historier. Når hun drar fram et minne som man egentlig hadde glemt. Når hun sier "takk for i kveld, detta må oss gjer mær!", og vet at hun har hatt det hyggelig.


Når Endre sitter og trommer med fingrene på alt som er tilgjengelig. Når det ikke er noen jenter til stede og alle setningene hans ender med "mor di" eller "hår i røvvé".


Når Vigdis hopper av glede og forventninger. Når hun klapper hendene som ei fem år gammel jente som får bursdagskake.

Den lille vrien Jon Arne gjør når han skal si noe på døl. Når han er redd det skal høres for døl-aktig ut, når det i realiteten er presist sagt.

Når Audun skal fortell noe som har skjedd, med maks innlevelse og trygge strålende øyne. Gjerne etterfulgt av en impulsiv refleksjon over sin egen historie.

Når Haakon river seg i håret i fortvilelse, når man ser at øynene hans blir våte. Jeg kjenner meg så godt igjen i de små nedturene dine, enten det er poker, jenter eller fotball. "Kolles e det der muli enkli?"

Når Eirik sitter og humrer over sitt eget verbale sleivspark, og når blikkene våre møtes. Den herlige kledelige "gi-faen-holdninga" di. Du kan fortsatt å beherske din arrogante eleganse.

Når Monika rødmer. Når hun spør om ting, og bruker navnet mitt som om jeg var en av elevene hennes i 4.klasse. Når hun sier "é skjønne re såå godt" eller "akkurat slek har e re au" . Når hun smiler.

Når Øyvind deler ut "high-five" og "heisann", og er midtpunkt og elsker det. Når han er inkluderende og kommer i prat med alle. Når han drar en spøk blandet av lillebrorens sarkasme og storebrorens treffsikkerhet.

Når Joakim imiterer Boggen. Når han retter faktafeil fra sportsverdenen. Når han fletter inn Jokke-tekster i samtalene, og når vi forsikrer hverandre om at vi står i hver våre bøker.

Når Ole Henrik ler så han må legge fra seg brillene og tørke seg i panna. Når han selv ler over det han har fortalt - da er det vanskelig å ikke like han.

Når Marte spiller By This Time Tomorrow på gitar. Når hun bryter ut i latter etter at vi begge har bomma på refrenget. Når du drar håret bort fra ansiktet, og når vi kan prate i timevis uten pinlige pauser.

Når jeg ikke har sett Håkon på lang tid og vi har noe å prate om uten å måtte ty til "vorspiel-spørsmålene". (Hva gjør du nå? Hvor da? Hvor bor du? osv... ) Når du er full og du drar meg inntil deg for å hviske meg noe.

Når Beret blander alt tilgjengelig alkohol, banner i annenhver setning, og sier at det ikke er noe stress å dra ut på byen før om et par timer. Når hun minner meg om en 50-talls filmstjerne når jeg ser henne i bardisken.

Når Morten kommer med en betraktning som man skulle ønske man hadde funnet ut selv. Når han er ute etter å provosere. Når han deler små glimt fra ungdomstida i Sorperoa, før mobilen og internettet. Det er fortsatt moro å leke med de store gutta.

Når Sondre slår tunnel. Når han kommer med et godt innspill på vorspiel. Når han er litt usikker og må gjenta det han akkurat har sagt på engelsk. "Tru re bli någgå drikking i kveld, ja - drinking tonight-mhm." Når han drikker H-melk fra kartongen, deler opp Stratosplater og prøver å overbevise hele verden om at dette er det beste som går an å få servert.

Når det blir for mye fotballprat for Stian, når han finner meg og vi kan prate om noe annet.

Den rare, men sjarmerende måten Kari Marte prater på.

Når Silje irriterer seg over meg, og jeg kan klemme henne etterpå og si at jeg bare kødda. Å vite at man er glad i hverandre uten å si det for ofte. Og så er hun søt når hun er oppmerksom og nysgjerrig.

Når Christian lyser opp av glede over små ting som "firkantspill" i fotball.

Når jeg møter Martin, og blir i like godt humør hver gang jeg ser fjeset hans. Jeg setter pris på at han er ujålete, lite selvhøytidlig, og at han ikke er redd for å dra en drøy spøk.

Når Knut Einar går fra G til C via D tilbake til G. Når han husker en tekst som jeg slet med å huske. Når vi kan prate som om vi har kjent hverandre hele livet.

Finner du ikke navnet ditt her... ?
Det betyr bare at vi må bruke mer tid sammen i 2007.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg igjen en kommentar!