Jeg rekker konserten med ti minutters margin. Får plass rett under de solide takbjelkene på Rudi gard. Til venstre for meg sitter det gode kompiser, og vi skåler forsiktig med plastbegerne våre. Til høyre for meg sitter det et kjærestepar, og når Bjellaen synger "på veg te deg, søte pus", ser jeg at de fomler med hendene og holder hverandre ekstra hardt...
Lågmælte visu fra Heidersmannen
(Skrevet for Lokalavisa Dølen 02.08.2012)
Spelemannsvinneren
Stein Torleif Bjella besøkte Rudi gard sist torsdag – og serverte lågmælte
låter til et lydhørt publikum.
Visesangeren med det lite glamorøse navnet Stein Torleif
Bjella slår an tonen i første låt med melankolske Tri viku. Fra første låt
sitter de frammøtte ytterst på stolen for å få med seg de glitrende tekstene
til låtskriveren fra Øvre-Ål i Hallingdal. Bjella, med sitt solide band i
ryggen, spiller godbiter fra sine to soloalbum, Heidersmenn (2009) og Vonde
visu (2011). Mellom låtene presenterer den grovbygde Heidersmannen låtene sine
og virker svært komfortabel på å utlevere seg til de 150 betalende tilhørerne.
Låtene til hallingdølen spenner seg fra krafsing i gamle
skrubbsår, innegubber, trekantdrama, bygdeliv, dameproblem og ulovlig vedhogst
– servert med mollakkorder fra en mann med ”tapserfaring”, som han sjøl
uttrykker det i en av låtene.
Psykisk
Enkelte av tekstene er like dystre som Tor Jonssons dikt,
men det er aldri langt til det komiske i Bjellas tekstunivers. Tekstene er
fulle av elegante linjer som ”Kan eg få vegrett heim te deg, du skal få
bruksrett på heile meg” eller mer tragikomiske ” Klukka tolv kom eksen min. Ho
plaga uss med psyken sin. Ho va sur og sa det va over no. Det har vore slutt
sea ’92”
Tekstene er et resultat av Bjellas gode observasjonsevne og
når han i tillegg er velsigna med ei nydelig hallingdøldialekt får vi oppleve
rim og språklige krumspring som burde vært pensum i norskfaget.
Låta Psykisk kan du væra sjøl presenterer han lett ironisk
som ”skreddersydd til enhver anledning”. Dressbuksa til den ujålete
hallingdølen derimot er kjøpt på en bruktbutikk i Storgata i Oslo. -Dressene på
mer ekslusive butikker er for smale over skuldrene og buksene for små, som han
uttrykte seg til Dagbladet i 2011 når en ny arbeidsdress skulle kjøpes inn.
 |
Bendit sponser herrelandslanget og Tvangsgutan kompani |
Kledelig beskjeden
Bjella unnskylder stemminga av gitaren med at ingen har gått
på McCartney-skolen, og at det ikke hjelper særlig med at han sjøl har gått på
Landbrukshøgskolen. Men sjøl i fraværet av Kjartan Kristiansen på gitar er både
gitarspillet til Bjella sjøl og kompet hans solid og svinger godt når de drar på
med låter med høyere tempo. Ståbassen gjør at vi ikke savner slagverk, og
Bjellas faste multiinstrumentalist, Marita Igelkjøn, trakterer både tangenter,
trekkspill og sag(!). HP Gundersen og Rolf Yngve Uggen sitter og
krydrer lydbildet med sine strenger, men lar hele tida Bjella spille
hovedrollen.
Bjella har blitt kalla den ”tause manns talsmann” med sine
utleverende tekster og lågmælte stil. Musikkvideoene er blitt spilt inn ved
kjøkkenbordet, og ryktet om den gode låtskriveren fra Ål har spredt seg via
musikkolleger og publikum, ikke gjennom tung profilering fra plateselskapet
eller at låtene har hatt høy rotasjon på kommersielle radiokanaler.
I et intervju i Dagens næringsliv forrige helg fortalte han
at et møte på Vinstra var et vendepunkt i livet hans. Som handelsreisende
dørselger (av nettopp dører), stoppa han opp utenfor Bygg og bo på Vinstra og
bestemte seg for å finne på noe annet med livet sitt. Vi er glade han ”satsa
på kunstfeltet” som han sjøl synger i en av låtene sine.
Konserten avrundes med det som har blitt Bjellas signatur –
utlodding av fruktkorg. Som mora hans har sagt bør det alltid loddes ut ei
fruktkorg der det samles folk. Det var bare en som hadde vinnerloddet av
fruktkorga, men alle i salen fikk noe de likte denne torsdagen på Rudi.
(Skrevet for Lokalavisa Dølen 02.08.2012)